Har du sett på maken?
Jeg bytter blogg og adresse og hele pakka, om du er interessert i å lese videre, sjekk ut:
www.ibeliveinnothing.blogspot.com
Foto og litteratur
Jeg bytter blogg og adresse og hele pakka, om du er interessert i å lese videre, sjekk ut:
www.ibeliveinnothing.blogspot.com
Nå har jeg laget meg en til blogg, som forholdsvis kommer til å inneholde små essays/kåseri og andre selvskrevne tekster.
Titt innom den om du er nysgjerrig da: www.essays.blogg.no
Så blir man sittende på Facebook. Så klart. Men jeg føler ikke for å sove. Jeg er ikke i sovehumør. Ikke i det hele tatt. Og ikke har jeg noen bilder å redigere heller. Jeg vil ha nytt design på bloggen, men selvsagt har jeg ingen bilder som passer til denslags. Jeg begynner å bli en smule... Ja, du skjønner.
Så hva gjør jeg da? Jo, jeg torturerer tastaturet, og så publiserer jeg våset på bloggen min etterpå. Jo, selvsagt gjør jeg det.
Jared Leto er kjekk. Se nå bare her da:
Æ dør inni mæ, som Marit bruker å si. ♥ Og at han fyren der er TRETTINI JÆVLA ÅR, vel... Det er ganske sykt.
Jeg har store drømmer. Og små drømmer. Jeg drømmer om ting jeg ikke burde drømme om, og ikke minst om ting som aldri kommer til å gå i oppfyllelse. Jeg drømmer om alt det som jeg vet jeg bare burde glemme. Og om alt det jeg vet jeg burde holde på for alt det er verdt.
Jeg har et problem, skjønner du. Og det burde jeg virkelig ikke ta opp her. Men det er sååå nært at jeg gjør det, kun fordi jeg kjeder meg og bestevenninna mi skriver jobbsøknad. (Hun er blitt stor jente, tihi ♥)
Men uansett, can you imagine a time when the truth ran free? The birth of a song, and the death of a dream? Closer to the edge. This neverending story, takes time and... ettellerannet.. place, eller noe sånt. Jeg husker ikke helt.
Nå går mamma og bestemor og legger seg. Jeg vil ikke sove. Ikke enda.
Klokka 00:22 i natt gikk jeg og la meg i senga, men ikke mange minuttene senere stod jeg opp igjen med rumlende mage, gikk inn i stua til en yatzy-spillende familie, tok potetgullposen, gomla fraværende litt av den, drakk litt av vannflaksa til mamma (i smug), og gikk og la meg igjen. I dag klokka 12:02 våkna jeg igjen. Og jeg følte meg helt elendig. Resten av dagen har jeg tilbragt i senga. Bortsett fra det lille kvarteret da jeg spiste en brødskive, og den lille halvtimen da jeg fikk i meg litt middag (som smakte papp). Jeg er syk. Æsj.
Og jeg ser ikke lyst på morgendagen. Hva er så spesielt med den dagen, egentlig? Man skriver et annet årstall bak dato og måned når man skriver brev, og det har gått ett år siden sist det hadde gått ett år siden sist det hadde gått ett år og så videre. Ingenting endrer seg egentlig. Bortsett fra at du går fra desember til januar, og vel... du skriver et annet årstall. Nye moter kommer og går hele tida uansett. Samme med filmer, bøker, musikk, gutter og absolutt alt annet.
Jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt må skremme både hunder, katter, hester og alt annet, skade hverandre og drikke seg sørpe full av den grunn. Når ting alt i alt er det samme et par dager senere, og du bare gruer deg til å begynner på skolen igjen.
For ikke å snakke om at du må dusje, ordne håret, sminke deg og dra på deg en kjole samtidig som resten av familien prøver på akkurat det samme. Med bare ett bad i huset. Men etter tre-fire timer (og en høylytt diskusjon deg og din søster imellom om slettetanga), er hele familien samla rundt spisebordet.
Det er nå utholdenheten din virkelig blir satt på prøve. I evigheter må du sitte der og late som om alt bare er fryd og gammen, mens du spiser tørr kalkun, grandtante har fått i seg alt for mye vin, og pappa tror han kan få til og med en buske til å le med sine ufattelig tørre vitser. På toppen av kransekaka kommer bestemor (når alle er mette) inn med desserten (som selvsagt er risgrøt, noe du levde på hele jula og bare vil spy av nå), og hele greia strekker seg enda en time.
Så er det av med kjolen og på med fleecedressen. For ut farer det!
Visst er fyrverkerier fint å se på. Det er jo et lite høydepunkt. Og det gir deg en liten utfordring fotografisk sett. Men ikke om du heter Ine. Nei, for da kommer du til å stå ute og fryse, mens trommehinnene dine nesten sprenges, og du må oppholde to små (og skjønne) bissevofser som er redde for de skumle og ukjente, og ikke minst høylytte tingene som konstant flerrer himmelen ved årsskiftet. Eller bare midnatt, for dagen etter er jo bare første dagen i årets første måned. Ingen big deal.
Og så et tilfeldig spektakulært Google-bilde av fyrverkeri ulikt noe av det du ser her hjemme.
Har du noen tanker rundt dette med nyttårsaften og dets storslåtthet?
Jeg regner med de fleste har opplevd fenomenet kalt for "å bli rørt". Stadig vekk blir folk blanke i øynene. Noen ganger begynner tårene å trille. Og litt sjeldnere - men det skjer fortsatt! - storgriner man. Av bøker, filmer, dikt, musikk, taler, bilder, dåp, konfirmasjoner, bryllup, begravelser.
Eller i mitt tilfelle:
En live video hvor Jared synger en akustisk versjon av Echelon, og man hører de stolte Echelonene synge med i bakgrunnen, og en gang i blant avbryter han, og ler.
Blir du lett rørt?
Husker du de bildene jeg la ut for en stund siden, og fortalte at jeg skulle ha med på en salgsutstilling? Vel, nå er utstillinga over, og bare to av 22 bilder ble solgt!
Men i dag kom min kjære bestemor på besøk, og hun kjøpte bildene mine! Aw. Så da blir det en tusenlapp på meg. Yey!
Tenkte bare jeg skulle si.
God jul!
Marit, min superskjønne trolljente, jeg elsker deg høyere enn noe annet! Du er vannet mitt - uten deg hadde jeg tørket ut, ikke eksistert i det hele tatt! Du hjelper meg når ting er tungt, og du blir med på selv de sprøeste ting. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Bestevenner for evig og alltid, og alt det der. ♥
Jeg klarer nesten ikke vente til den filmen her kommer! Når jeg først så traileren, var jeg ganske skeptisk, siden det ikke var i nærheten av hva jeg forestilte meg når jeg leste boka. Men etter å ha sett den noen ganger, liker jeg den bare bedre og bedre!
Reese Witherspoon passer perfekt til rollen som Malena, etter min mening, Robert Pattinson kommer til å gjøre en fantastisk jobb som Jacob, og elefanten gjør nok en super jobb som Rosie også! For ikke å nevne filmmusikken, som virker fantastisk i seg selv og skaper en unik stemning. Jeg blir på en måte tullet inn i eventyrland av traileren, så det her virker lovende ja. Er sikker på at filmen blir en stor hit, og helt klart kommer til å få en god plass i filmsamlingen min!
Men jeg håper for all del de har klart å få med alle de små detaljene som gjør boka så bra, men som filmen kommer til å være ukomplett uten. Boka er spekket med så mye humor og så mye sorg, at jeg er sikker på at de fleste med god humor kommer til å le til de har vondt i kjevemusklene, og de med omsorg til å gråte seg til hodepine. Om de klarer å framstille filmen på en måte som gjør den nogen lunde likestilt med boka, kommer den til å bli fantastisk og spektakulær! Men ikke på samme måte som "Bezini-brødrenes Mest Spektakulære Sirkus i Verden"...
Har du lest boka "Vann til elefantene" av Sara Gruen?
I det siste har jeg rett og slett ikke hatt tid til bloggen, derfor har den vært ganske død. Vi har hatt julerevy, og masse stress med det, i tillegg til alt det tradisjonelle julestyret.
Jeg er sliten, og ser fram til en jul hos pappa, hvor jeg bare kan glemme skole, lekser, gutter og drama, og bare konsentrere meg om å kose meg med mine to søte små søsken. Kommer til å bli en herlig jul, det er jeg overbevist om!
Sånn ellers så har jeg skikkelig dilla på ugler for tida. Lurer på om det er et slags uglevirus som går eller noe, siden det virker som om alle har blitt så glade i ugler.
Gleder meg i alle fall stort til jeg får sett filmen "Legenden om Vaktuglene", som til og med har Kings and Queens (av 30STM) med på soundtracken! Men den går jo ikke lenger på kino... Og den kommer ikke ut på dvd før lenge etter jul.
Så søt atte. Bildekilde: Google.com
Så da tenkte jeg at jeg skal få unnagjort noe pakking, rydding og sånt, og så skal jeg slå meg ned og se den online med pisskvalitet i kveld, mens jeg lader opp til årets siste skoledag.
Digg.
Sa jeg forresten at innebandy-laget mitt vant hele jævla turneringa i dag, og til og med slo damelærerne? Avzum.
Vet ikke om jeg får skrevet mer før jul, eller om du stikker innom før kirkeklokka ringer inn, så derfor sier jeg bare:
Veldig god jul og skrekkelig godt nyttår, folkens!
Kalenderluken for lørdag låt sånn her:
"PS: Æ elske klemma ;)
Se under pleddet i stua :)"
Så da gikk jeg ut i stua - litt spent på om det var enda en søt DVD, slik som forrige lørdag - og løfta forsiktig på pleddet. Det jeg da fikk se, kom som et sjokk! Der lå nemlig en sånn liten eske, med gjennomsiktig plastluke, og inni der lå det en hvit, lekker T-skjorte! Jeg satte faktisk i et hyl da jeg så miniatyrbildet av den, og så at det var den som jeg har ønska meg i evigheter! Nemlig bandskjorte til selveste bestebandet - Thirty Seconds to Mars. Jeg har vel så og si bodd i den siden da.
// weheartit.com
Lekker, eller hva?
15, Salangen
Foto. Litteratur. Elefanter. Thirty Seconds to Mars. Galtvortskolen.net. Kreativitet. Musikk. Dyr. Miljø. Økologisk te. Nikon. 4H.